Behandlinger

Behandlinger naprapati

Oversikt over alle typer behandlinger

Hvordan behandler vi?
Naprapaten betrakter kroppen som en helhet og behandler den deretter. Mange symptomer oppstår via kjedereaksjoner i kroppen. Ryggradens funksjon og nerver påvirker kroppens muskler. Musklene som blir påvirket kan etter hvert utvikle triggerpunkter som forårsaker smerte også i andre områder. Muskulaturen i disse områdene vil da bli spent, og man kan utvikle triggerpunkter også der.

Dette er ett enkelt eksempel på hvordan symptomer oppstår via en kjedereaksjon. Hver menneskekropp er unik, og naprapaten kombinerer et antall ulike teknikker for å oppnå best mulig resultat i hvert enkelt tilfelle.

De behandlingsmetodene naprapatene i hovedsak benytter seg av:

  • Manipulasjon
    En teknikk der man med ulike behandlingsgrep normaliserer bevegeligheten og funksjonen i ulike ledd. Her bruker naprapaten veldig spesifikke grep, som utføres med høy hastighet, men med så liten kraft som mulig.
  • Mobilisering
    En form for veldig spesifikk og leddnær tøyning som brukes for å normalisere bevegeligheten mellom ledd.
  • Artikulering
    En behandlingsmetode som brukes for å
    øke bevegeligheten i ledd.
  • Massasje
    Massasje av muskler og bindevev for å myke opp vevet, minske muskelspenning og øke gjennomblødningen.
  • Triggerpunktsbehandling
    For å minske en viss type smerteutstråling. De spente muskelstrengene behandles med flere ulike metoder for
    å senke muskelspenning.
  • Muskeltøyning
    For å senke muskelspenning og øke fleksibiliteten.
  • Hjemmeøvelser / trening
    gir naprapaten ofte til sine pasienter både for å forebygge og rehabilitere.
  • Ergonomisk rådgivning
    Ergonimisk rådgivning både hva gjelder fritid og arbeidsplass.
  • Elektromedisin
    Ultralyd, TENS, scanlab 25 og strøm brukes i blant.


Muskeltøyning

For å senke muskelspenning og øke fleksibiliteten.

Korte og spente muskler er et vanlig problem blant folk i alle aldre og innenfor de fleste yrkesgrupper. Årsakene til disse problemene kan være mange. En viktig faktor er at arbeidsdagen har forandret seg. Før i tiden var man mer fysisk aktiv i sitt arbeid. I dag har de fleste et mer statisk og stillesittende arbeid. Hverdagen er også preget av mer stress. Den allmenne fysiske aktiviteten blant folk flest er betydelig mindre. Gjennomgående ser man denne tendensen ved at det er mindre gymnastikk i skolen, mindre rekruttering til idrettslag og ikke minst at våre vernepliktige er i dårligere fysiske form enn noen gang.

Symptomer
Kort / spent muskulatur kan gi symptomer som: nedsatt bevegelighet, smerte, triggerpunkter, muskelsvakhet og entrapment (innklemming)
Naprapaten bruker ulike muskeltøyingsmetoder. Med dette oppnår han å nomalisere muskellengden og dermed fjerne spenningen samt den smerten som finnes i muskelen. Ved å benytte seg av muskeltøy i behandlingen kan man skape balanse mellom høyre og venstre kroppshalvdel, samt fram og bakside av kroppen. Naprapaten anser dette som veldig viktig både for å få tilbake normal muskel funksjon samt for å forebygge og rehabilitere.

De teknikkene som anvendes er vel utprøvde og dokumenterte som passiv og aktiv PNF (proprioceptiv neuromuskulær facilitering) og INF (interoceptiv neuromuskulær facilitering). Hensikten med disse teknikkene er å dra nytte av senespolene og muskelspolenes funksjoner slik at man kan skape mest mulig avspenning i muskelen. Dette medfører bedre forutsetninger for å få en optimal effekt av tøyingen.
Det legges også stor vekt på å lære pasienten å tøye på egenhånd. Ved at pasienten gjør disse hjemmetøyningene vil han bli fortere kvitt plagene, og det vil virke både forebyggende og rehabiliterende
Naprapatens måter å tøye muskler stiller store krav til spesifikke kunnskaper i både anatomi, kinesologi og fysiologi.

Effekter av muskeltøy
De vanligste effektene man forsøker å oppnå med muskeltøying er:

  • Smertelindring
  • Styrkeøkning
  • Rehabilitering etter skade
  • Skadeforebygging

 

Hjemmeøvelser / trening

Naprapaten gir ofte øverlser til sine pasienter 
både for å forebygge og rehabilitere.

Som et supplement til behandlingen anbefaler ofte naprapaten egne hjemmetøyninger og treningsøvelser. 

Treningen kan være alt fra å få en person til å gå en liten tur om dagen til helt spesifikke styrketreningsprogram. 

Hvor omfattende treningsrådene blir avhenger av pasientens plager, motivasjon, interesser og fysiske form. De muskeltøyningene som blir gitt er spesifikke for hver enkel muskel. Treningen og hjemmeøvelsene virker også forebyggende for å unngå tilbakefall.

 

Ergonomisk rådgivning

Ergonimisk rådgivning både hva gjelder fritid og arbeidsplass.

Ergonomi kan på en enkel måte forklares ved at man tilpasser arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø til mennesket, ikke omvendt. Målene er å legge forholdene vel til rette for et bra arbeidsmiljø, slik at det ikke oppstår helsemessige skader eller ulemper.

Dårlige ergonomiske løsninger på arbeidsplassen er en vanlig årsak til blant annet nakke-, skuldre- og ryggproblemer. Det er ofte bare små justeringer som skal til for å unngå disse problemene. Mange har allerede brukbart utstyr, men utstyret er dessverre ofte feil innstilt. Det er også viktig å gjøre de ansatte oppmerksomme på de feilene de selv gjør ved sin arbeidsplass.

Som naprapat jobber man alltid mot å finne årsaken til pasientenes problemer. Dersom pasienten har fått problemene sine på grunn av arbeidsplassen vil den manuelle behandlingen bare ha kortsiktig effekt. For å få bukt med problemet må man ta bort årsaken, i tillegg til å behandle de problemene som har oppstått.

 

Elektromedisin

Ultralyd, TENS, scanlab 25 og strøm brukes i blant.

Dersom det er behov for å komplettere den manuelle behandlingen, benytter naprapaten seg av ulike former for elektromedisin. Dels brukes tradisjonelle terapiformer som TENS, interferensterapi og ultralyd, men også nyere velprøvde metoder som eksempelvis Scanlab 25.

Elektromedisin brukes først og fremst som før og etter behandling til den manuelle behandlingen, men også som separat behandling når en slik indikasjon foreligger.

 

Manipulasjon

En teknikk der man med ulike behandlingsgrep normaliserer bevegeligheten og funksjonen i ulike ledd. Her bruker naprapaten veldig spesifikke grep, som utføres med høy hastighet,
men med så liten kraft som mulig.

Hensikten med manipulasjon er å normalisere funksjonen i rygg, bekken eller ekstremitetsledd hos en pasient. For å utføre manipulasjonen tar naprapaten grep med hendene over leddet. For å unngå å påvirke andre ledd enn det som skal manipuleres blokkerer naprapaten ikke ønskede bevegelser med hendene, og stiller inn ryggvirvlene rundt det aktuelle leddet. Naprapaten kan med dette være veldig spesifikk og unngå store bevegelsesutslag.

Naprapatens håndbevegelser avsluttes med et raskt trykk, en impuls / trust, som går ut over grensen for leddets fysiologiske bevegelighet, men dog uten å overskride den ytre anatomiske grensen.
Impulsen / trusten utføres med maksimal hastighet, minimalt bevegelsesutslag og med middels til minimal kraft.

 

Mobilisering

En form for veldig spesifikk og leddnær tøyning som brukes for å normalisere bevegeligheten mellom ledd.

I den hensikt å normalisere funksjonen i en rygg, et bekken eller ekstremitetsledd bruker naprapaten, som alternativ til manipulasjonen, mobilisering. Naprapaten tar også her grep med hendene over leddet og blokkerer uønskede bevegelser i det aktuelle leddet samt i de øvrige leddene.

Ønsket bevegelse tas så ut innenfor eller ved den fysiologiske bevegelsesbarrieren for leddet, uten at det legges til noen impuls.
Pasienten får deretter aktivt delta i et isometrisk motarbeide med de muskler som forhindrer ønsket bevegelighet. Effekten av motarbeidet er senespolenes hemmende effekt på muskeltonusen. Dette drar man nytte av ved den påfølgende avslappingen da den ønskelige bevegeligheten passivt tas ut.

Det å benytte mobilisering som et alternativ til manipulasjon ved nedsatt bevegelighet i rygg, bekken eller ekstremitetsledd skiller naprapaten fra den andre store gruppen innom manuell medisin, kiropraktorene.

Les om flere behandlingsmetoder:
Ulike behandlinger

Behandlinger Naprapati

Artikulering

En behandlingsmetode som brukes for å
øke bevegeligheten i ledd.

Artikulering er en behandlingsmetode som brukes ved behandling av ledd med reversibelt (kan gå tilbake) nedsatt bevegelighet.

Framfor alt brukes artikulering ved:

  • Artrogen årsak
  • Etter kirurgiske inngrep
  • Etter gipsbehandling
  • Etter langvarig inaktivitet på grunn av skade osv.
  • Artikulering kan også brukes ved:
  • Artroser og pareser for å forsøke å bibeholde
    den eksisterende bevegeligheten.
  • Sykdommer med økende forløp, for eksempel
    MB Bechterew, for å forsinke stivheten.
  • Smertestillende ved at man minsker belastningen
    på smertefulle strukturer.

Artikulering betyr passivt utførte translatoriske glidebevegelser ( = parallelt med leddflatene) og distraksjoner ( = traksjoner 90 grader mot leddflaten ) i et ledd.

Den initiale ( første ) bevegelsen i et ledd er alltid translatorisk ( = glir, eksempelvis som en ishockey- puck glir mot isen). Den påfølgende bevegelsen er en kombinasjon av translatorisk og angulær bevegelse. (= rullende- eller rotasjonsbevegelser, eksempelvis bandyball ). Dette gjelder i friske ledd.

Ved sykdom / skade er det som oftest glidebevegelsene som er blitt hemmet. Dette betyr at det er glidebevegelsene vi arbeider mest med. Dersom den translatoriske bevegelsen fungerer så er også den angulære bevegelsen inntakt.

 

Massasje

Massasje av muskler og bindevev for å myke opp vevet, minske muskelspenning og øke gjennomblødningen.

Kort historikk:
Massasje er en eldgammel behandlingsmetode der først og fremst muskler behandles mekanisk med hendene. Fra det gamle Kina finnes 5000 år gamle historier om massasjebehandling. Det var da de blindes privilegium å massere, fordi man mente at mangelen på syn gav den nødvendige følsomheten i fingre og hender.

Hippokrates (400 f.Kr), legekunstens far, beskrev massasjens velgjørende effekt på gladiatorene. De ble massert for at de skulle være i best mulig fysisk og psykisk form til sine kamper.
Dagens massasje ble grunnlagt allerede på begynnelsen av 1800 tallet, av den kjente svenske gymnasten og fekteren Per Henrik Ling (1776-1839)

Hva er massasje?
Massasje er en relativt ufarlig behandlingsmetode som innebærer mekanisk bearbeiding av kroppens bløtdeler, først og fremst muskler. Det er bra å massere på de fleste verk- og smertetilstander der det ikke finnes noen alvorlige skader eller sykdommer som årsak til smertene.

De vanligste grepene en naprapat bruker ved massasje er:

•Efflaurage (strykning)

•Petrissage (knaing)

•Friksjoner

•Kantinger

•Saksinger

•Muskelpressur

•Tvære friksjoner

Kort om massasjens effekter:

•Massasje er smertedempende. I følge den såkalte
«gate contol theory» medfører stimulering av blant annet
trykk og berøringsreseptorer i huden at smertedemping skjer i motsvarende nerveutbredningsområde.

•Massasje demper smerten gjennom sin muskelavslappende og sirkulasjonsøkende virkning når en spent muskel har unormal sirkulasjon og er smertefull

•Massasje har effekter på blodsirkulasjonen i den muskelen som bearbeides. Visse undersøkelser viser en fordobling av blodforsyningen til massert muskulatur.

•Massasjens velgjørende virkning på vene- og lymfesirkulasjonen er vel dokumentert og kan lett konstateres ved hevelser.

•En anstrengt muskel restituerer seg raskere ved massasjebehandling, og kan derved trenes mer effektivt.

•I en skadet muskel kan omfanget av arrvev begrenses og gammelt sammenvokst vev løsgjøres ved massasje.

•En immobilisert muskel kan ved massasje holdes i bedre form under legningsperioden og derved gi forkortet rehabilitets tid.

•Massasjens psykiske funksjon kan konstateres av hver og en gjennom den avslapning som massasje gir

 

Triggerpunktsbehandling

For å minske en viss type smerteutstråling. De spente muskelstrengene behandles med flere ulike metoder for å senke muskelspenning.

Myofaschiale triggerpunkter har under de seneste hundre årene hatt flere ulike navn. Dessverre brukes en del av de gamle navnene fortsatt, hvilket avspeiler de bristende kunnskapene mange har på området og dessuten skaper en del forvirring både hos pasienter og terapeuter. Noen eksempler som kan være verdt å nevne er muskelknuter, tenderpoints, myalgi, myos, muskelreumatisme og muskelbetennelse.

Et triggerpunkt er et hyperirritert punkt i en spent muskelstreng. Den muskelen som strengen er en del av, kan for øvrig være helt avslappet. Det hyperirriterte punktet finnes i muskelvevet eller i det bindevevet (faschia) som omgir muskelen.

Et triggerpunkt er alltid palpasjonsømt, og kan gi projisert smerte til en annen del av kroppen, samt såkalte autonome fenomen. De autonome fenomenene formidles via det autonome nervesystemet og kan medføre eksempelvis økt svetteaktivitet.

Den smerten som projiseres fra et triggerpunkt, projiseres alltid til et bestemt sted avhengig av hvilken muskel som er påvirket. Eksempelvis projiseres smerten fra et triggerpunkt i m. trapezius pars descendens alltid mot nakke og / eller tinning, aldri ut i arm. På samme måte projiseres smerten fra et triggerpunkt i m. infraspinatus, alltid ut til skulder og / eller arm, aldri til tinning.

Triggerpunkter er noe alle mennesker før eller senere vil rammes av.
Det er faktisk slik at de fleste av oss stadig går omkring med triggerpunkter uten å kjenne til det. Et triggerpunkt kan nemlig finnes uten å gi symptom (latent triggerpunkt). Punktet vil hele tiden finnes der, og kan ved en ytterst liten irritasjon aktiveres og utløse de karakteristiske symptomer man får av dem.

Statistisk sett viser det seg at triggerpunkter er vanligst hos kvinner mellom 30-50 år. Det har også vist seg at de med stillesittende arbeid oftere rammes enn de som har et fysisk arbeid.

De musklene som rammes oftest av triggerpunkter er skulder, bekken og tyggemuskulaturen. De vanligste påvirkede musklene i disse områdene er m. trapezius pars descendens, m. infraspinatus, m. sternocleidomastoideus, m. levator scapulae, m. quadratus lumborum og gluteus minimus.

Årsaker
De vanligste årsakene til aktivering av triggerpunkter er:

  • Akutt overbelastning av en muskel.
  • Langvarig uttrøtning av en muskel.
  • Segmentell dysfunksjon i ryggraden eller annen leddpatologi.
  • Trekk og / eller kulde.
  • Rask aktivering av en muskel, framfor alt i dens maksimalt forkortede tilstand.
  • Å holde en muskel maksimalt forkortet over lengere tid.
  • Andre triggerpunkter
  • Trauma
  • Viscerale sykdommer
  • StressBehandlingsmetoder
    Det finnes i dag et stort antall ulike behandlingsmetoder
    for å behandle triggerpunkter:
  • Massasje
  • Muskelpressur.
  • Muskeltøying.
  • Lokal varme
  • Kombinasjon av massasje, muskelpressur,
    muskeltøying og lokal varme.
  • Kjølebehandling i kombinasjon med muskeltøying.
  • Bindevevsdrag kombinert med muskeltøying.
  • Ultralydsbehandling
  • Kombinasjonsterapi med ultralyd og strøm.

Author: Friskhetsklinikken